August

02/18/09

Hjem
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Januar
Februar
Mars
April
Bermuda - Azorene
mai
Azorene-Irland
Juni
Juli 2006
Nora Posten
Sitater etc

 

September

28-31/08-05 Biscaya

27/08-05 Falmouth (50º09,91 N - 5º5,00 V) Avreise

26/08-05 Falmouth (50º09,91 N - 5º5,00 V) besøk i båten og diverse

23/08-05 Falmouth(50º09,91 N - 5º5,00 V) besøk i båten

22/08-05 Falmouth (50º09,91 N - 5º5,00 V) skolestart

20/08-05 Falmouth (50º09,91 N - 5º5,00 V)

18/08-05 Falmouth (50º09,91 N - 5º5,00 V)

16/08-05 Til Falmouth (50º48,56 N - 0º06,03 V)

12/08-05 til 15/08-05 Brighton (50º48,56 N - 0º06,03 V)

11/08-05 Dover-Brighton (50º48,56 N - 0º06,03 V)

10/8-05 Dover(51º07,08 N - 1º18,68 Ø)

9/8-05 Til Bristol (51º03,44 N - 2º11,39 Ø) utenfor Frankrike et sted..

8/8-05 Middelburg (51º30,00 N - 3º37,29 Ø)

7/8-05 Zierikzee - Middelburg (51º38,78 N - 3º55,09 Ø)

6/8-05 Til Zierikzee (51º38,78 N - 3º55,09 Ø)

4-5/8-05 Marina Stellendam (51º49,25 N - 4º03,08 Ø)

3/8-05 Scheveningen (52º05,80 N - 4º16,01 Ø)

2/8-05 Ijmuiden (52º05,80 N - 4º16,01 Ø)

1/8-05 Hindeloopen - Amsterdam - Ijmuiden (52º05,80 N - 4º16,01 Ø)

 


1/8-05 Hindeloopen - Amsterdam - Ijmuiden (52º05,80' N - 4º16,01' Ø)

(Steinar skriver) 15 grader i lufta, lett yr som vasker bort sommerstøvet fra dekket. En avkjølende bris fra nord. Og vi har kastet loss med kurs for Amsterdam. Syndens Pøl. Kan livet bli bedre? Det mangler kanskje den hetebølgen som skulle ha vært forut for det kalde nordavind regnet, men det er jo bare èn mangel. Vi får nok hetebølger så det holder senere.

I nydelig rom slør seiler vi nesten rett sydover over dette merkelige "havet"  av ferskvann som Ijsselmeer og Markermeer utgjør. "Hav"-områdene er adskilt av sluser i hver ende av demningene. Dybden varierer mellom 1 og 5 meter over hele området. De flotte nederlandske skutene med de potente baugspydene og senkekjøl på sidene, er laget for å kunne gå i akkurat slike  farvann. De er helt flate i bunnen, og stikker ikke mer enn en halv meter ned. Det er storbutikk å leie ut slike "look-alike old style sailingboats" til nederlendere. De ser ut som om de er bygget i tre, men er som regel laget i stål.

Stolte nederlandske baugspyd seilere

 

Vell vell vell. Så var det Amsterdams fristelser da. Vi har tatt sikte på den havna i sentrum med det mest lovende navnet; "Six Haven". En koselig liten intim havn som man bør nå før kl 06 om kvelden, for den pleier å bli full. Vi ligger godt an. Etter kartplotteren er vi fremme 16.43:23 med nåværende hastighet. Vi nyter tegnene på vei inn til storbyen (som egentlig er ganske liten).

Amsterdams røde møller ?

Alle kurvers bro.

Innseilingen til Amsterdam fra øst

Helt til vi kommer til en bybro kl 16.10. Den åpner ikke mellom 16.00 og 18.00 fordi det er så stor biltrafikk. Så der ligger vi da. Og venter på at brua skal åpne.

(Janne skriver) Gjett om det var plass til oss i "Six Haven"? Nei det var ikke det. Og siden det bare var ca. 10 minutters seiling fra broen til marinaen, fikk vi Colin (6) og Camilla (9) fra CoCoNuT ombord da vi ventet på at broen skulle åpne. At jeg har overlevd å ha hatt 6 åringer to ganger er mer enn jeg forstår. Hadde på følelsen av at Colin var høyt og lavt og overalt på en gang. Jeg var en skjelvende nervebunt etter 5 minutter og sendte ungene inn i båten med beskjed om å kose seg med en PC eller noe. At solen skinte og havet var flatt spilte ingen rolle for meg. Når ungene først var plassert der jeg hadde oversikt over alle på en gang roet nervene seg. Unger blir selvfølgelig sultne etter hvert, og jeg hadde heldigvis handlet i Hindeloopen. Deilig ferdiglaget spagetti og kjøttdeig. Nam-nam. Det falt IKKE i smak fordi det var altfor krydret. Men jeg hadde mer i bakhånd, nemmelig ferdiglaget pannekake. HA-HA, den tenker jeg satt. Ungene spiste av hjertens lyst, og avsluttet med brødskive med Nugatti.

Vi bestemte at vi bare skulle seile gjennom Amsterdam, og ta inn på en marina rett på ande siden. Kun et par timers seiltur. Denne gangen hadde vi flaks med broåpningen. Kl. 21.00 skulle broen åpne, og vi var på plass kl. 20.45. Fikk akkurat lagt ut fendere og fortøyd, før jeg måtte ta fortøyning og fendere inn igjen. Er sikker på at det bare var for å trimme fokkeslasken. Men kl. 21.30 kunne vi endelig seile inn i marinaen i Ijmuiden, og kl. 22.00 var Colin og Camilla overlatt i god behold til sine foreldre.

2/8-05 Ijmuiden (52º05,80' N - 4º16,01' Ø)

(Janne skriver) Ijmuiden er heller ikke noen stor opplevelse. Masse fabrikker som spyr ut vanndamp (eller noe annet skummelt) ligger klistret opp i marinaen. Men det er masse restauranter og andre fasiliteter i området. En kjempeflott strand var det, og en masse feriehytter, som jeg ikke skjønner at noen vil leie. Hver sin smak. Noe Steinar selvfølgelig bet seg merke i, er at i Ijmuiden ligger Nederlands største utsalg av båt "ting". 2.500 kvadratmeter med bare moro. Kl. 13.00 kom Trond ombord og lurte på om vi kanskje skulle seile en liten etappe i dag også, eller kanskje gå en tur i butikken. Gjett om jeg var rask til å si VI SEILER.....NÅ? Som sagt så gjort. I min iver etter å spare tusenvis av euro, seilte vi rett inn i fronten som skulle ha passert mellom 07.00 og 12.00 (ifølge Steinar), så de første 2 timene var det skikkelig surt, med vind opp i 28 knop og masse regn. Men jeg satt bare å gliste og telte penger. Her i Nederland vil de nemmelig ikke ha Steinars flotte kredittkort, men mitt lille debet bankkort. Det minker på bilpengene mine, så nå vil jeg ikke være i Nederland lenger.

 

3/8-05 Scheveningen (52º05,80' N - 4º16,01' Ø)

(Steinar skriver) Ekstremt høy havneavgifte. 37 Euro. Det høyeste så langt på turen. Alle steder fortjener å ha noe å bli husket for. Denne koselige plassen har Yact havnen helt innerst, og for å komme dit må man runde en sikk-sakk passasje med bare 20m bredde. Det er utrolig trangt når man står der å prøver og ikke subbe bort i noe. I boken "Reeds Nautical Almanac", står det at det anbefales å tute i hornet før svingene, slik at andre kan høre at du kommer! Utrolig deilig å ha to motorer i slike farvann. Før man nærmer seg selve havneinnløpet fra sjøsiden,  må man kalle opp Harbourmaster på radioen for å melde sin ankomst. Det er fordi det er mye trafikk med store skip inn og ut av havnen. Harbourmaster "samler opp" småbåtene på utsiden av innseilingen, og slipper oss inn i puljer. Det gir oss en gyllen anledning til å praktisere sirkulering i høye bølger.

Det er mest behagelig bakfra, medium fra siden, og mest jobb forfra. (Janne kommenterer: Bølgene kommer BESTANDIG fra minst mulig gunstig retning, dette for å lære kapteinen opp i forskjellige situasjoner man kan komme opp i) Det gikk selvfølgelig bra. Når vi kom inn var det nesten fullt, men vi hadde ringt inn på forhånd (De lytter på VHF kanal 31, men den ble åpnet i fjor, og vi kan ikke velge den på vår 3 år gamle radio), og ved ankomst sto Portmaster og anviste plass til oss. God service.

Scheveningen Skyline. Minner litt om Gotham City...

 

Det var blikk stille i havnen og vi gikk på restaurant. En flott plass med litt forvirret innredning; planter og roser i taket, jukse steiner på veggene, tøy-tigre og aper som hang litt rundt omkring, og lekeplass for barna. Alt så ganske lovende ut, til vi fikk maten. Ikke at det var noe feil med maten, men det var en time og 35 minutter siden vi bestilte den. Det minste barnet hadde sovnet, og vi andre hadde avgått ved sultedøden. Dessuten var det ikke en skikkelig båtbutikk der. Alt i alt bestemte vi oss for å gå videre neste dag.

4-5/8-05 Marina Stellendam (51º49,25' N - 4º03,08' Ø)

(Steinar skriver) Marinaen her har alt en seiler kan ønske seg; gratis dusj med ubegrenset varmt vann, vaskeanlegg, dieselmekaniker, båtforetning og restaurant av ypperste klasse. Til å være en "sluse-marina" er den velholdt og innholdsrik. Alt var nytt i fjor, og bærer preg av det.  Vi møtte til og med et veldig hyggelig par som har båten sin her i marinaen, og ikke hvilken som helst båt nei, en Hutting 40, en stålbåt med alle kvaliteter en langtur seiler ser etter. Solid, velholdt, langkjølt, komfortabel og lettseilt. Inger og Bram fra henholdsvis Sverige og Nederland ga oss mange tips for seiling i disse farvannene vi er i nå. Det er tydeligvis et område som mange kommer til om sommeren for å seile. Det sies at folketallet dobles om sommeren, og da fortrinnsvis av tyskere. VI er ikke tyskere, så vi regner med å kunne seile rundt om kring uten at vi blir skult på.

Men først skal det kjøpes. Etter å ha brukt en formue i den lokale båtshopen på kart, slangeklemmer, kikkert og andre absolutt "må ha" ting, må vi reise til en by for å få litt bedre utvalg i forretninger. Det blir taxitur en halvtime (30 Euro) til nærmeste by med marked. Byen heter Middelharnis, og boy, var det fest der. Med sukkerspinn og lokal gatekjøkkenmat, og tivoli og boder.

 

Alt de lager av mat her strøs med melis over en sjenerøs smørskive. Da er det fest. De oljebollene på siste bilde, blir brukt til å trene håndballkasting i gatene med. Da har de ikke på smør og melis. Det fortalte en av selgeren meg når jeg spurte om de var til å spise eller ikke. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på det med håndballtrening, men de smakte godt.

Ida mener at sukkerspinnet her var spesielt bra i forhold til sukkerspinn på Tønsberg Messa, Lisebjerg, Grenaa i Danmark, og Cuxhaven i Tyskland. Jeg tror det er fordi de har på smør og melis på folkefestdager.

Byen er veldig koselig, men etter tre timer hadde vi fått nok og dro hjem. (Janne kommenterer: HJEM betyr båten, altså Noravind, ikke Vestfjordveien 63 på Nøtterøy) Sekken var full av bakevarer, USB til Serie konverter, fotobag, 10 sokker til 5 Euro, batterier, og en kjempe kjekk strømskinne med sikring i. (Janne kommenterer: Han har fått bankkortet sitt til å virke igjen.................som om ikke alle skjønte det)

Det er rart hvor godt det er å komme bort fra havnen av og til. Jeg tror vi skal prøve å få til noen utflukter i havnene underveis hvor vi ligger flere dager.

6/8-05 Til Zierikzee (51º38,78' N - 3º55,09' Ø)

(Steinar skriver) Det er ikke det at vi ikke har fått vår andel av flotte strender og badeforhold. Både Ijmuden og Stellendam har sitt å by på. Bare synd at det ikke er temperatur i luften eller vannet til å nyte dette noe særlig. Vi trøster oss med at en annen norsk båt med barn; "Hurra" - ikke er kommet lenger en til Kiel. Jeg tror "Hurra" skriver for Seilmagasinet eller noe sånt hjemme i Norge. Uansett har de som mål å ta oss igjen, slik at vi kan seile sammen videre, og da spesielt i den engelske kanal og over Biscaya bukta. For oss er det alltid en trøst at noen ligger etter oss i løypa og har dårligere vær enn oss.

Selv så idyllisk dette kan se ut ville vi allikevel av gårde. Kanskje fordi bildene over representerer de to dagene med godt solskinn på turen. Legg merke til himmelen på bildene. Som dere forstår har ingen blitt solbrent eller fått solstikk eller heteslag enda. Det er heller ingen som har vært fristet til å henge etter båten i et tau mens vi seiler, noe som kommer til å bli skikkelig gøy når vi kommer på det underveis. Nevnte jeg at jeg har kjøpt inn snorkel og dykkerbriller?

Turens korteste etappe står for tur når vi reiser 2,3 nautiske mil til et sted vi bare ikke kunne la være å besøke. 2,3nm er cirka 4 kilometer så dette var ikke lange turen.

 

Hellevetsluis skyline

Når vi først er der benytter vi sjansen til å rense dieselfilter og sjekke om det er sånn at motoren til CoCoNut skal variere i turtall, og ha hvit røyk og sånn. Vi tok bort noe skit som lå i en ventilovergang i dieseltilførselen, og siden har motoren gått som en klokke. Alltid godt med litt diesel på hendene...

I dag blåser det også 20 til 28 knop fra VestNordVest. Det er bra, for vi skal et par timer til øst. Det blir platt lens og seileomkapp konkurranse mellom Noravind og CoCoNut. Det går så det koster, og strekket er unnagjort på rekord tid. Vi fikk muligheten til å ta bilder av hverandre med seilføring på lens. Her er noen av de vi tok.

Typisk Nederlandsk seiling

Ida og Camilla holder utkikk

Høytlesing i Cockpit

 

Den ene høydaren etter den andre står i kø for å servere oss sine ting i dag. Etter et par timer med fantastisk seiling i butterfly, viser det seg at vi kan nå bruåpningen direkte hvis vi bare klarer 8,5 knop og ikke 7,8 som vi gjør nå. Da slipper vi å vente en time til neste åpning. Elektronikken om bord holder rede på hvor vi er, hvor vi skal, og hvor lang tid vi vil bruke på det ved forskjellige hastigheter. Vi har et i overkant spennende kvarter foran oss. Så vi bestemmer oss for å motorseile med alle seilene oppe.

Butterfly seiling betyr at vi har vinden inn rett aktenfra, og at vi har det store forseilet (Genoa) ut på den ene siden av båten, og stormseilet som sitter på babystaget ut på den andre siden. Helst på lo side hos oss hvis det er noe forskjell. Vi gjøre 1,5 knop ekstra når vi tar ut stormseilet, selv om det bare er 11 kvadratmeter stort. Det er sikkert fordi vinden føres inn i genoaen på en mer optimal måte.

Uansett får vi nå prøve denne seilplanen også med motor! Spenningen stiger i skipperen, vil hastigheten øke med forventet mengde, eller vil den teoretisk optimale skroghastigheten komme inn i bildet før racing speeden oppnås? Motorene startes, og vi fosser gjennom vannet i rundt 9,5 knop. Det er riktignok høy spenningsfaktor om bord nå, men jeg behøver ikke tviholde i roret med hvite knoker akkurat. Med en dreven skippermine beordrer jeg kaffe til skipperen mens jeg stirrer på forventet ankomsttid på kartplotteren.

Seier! Vi har gått fra å ligge 4 minutter etter skjema til å ligge 8 minutter før skjema. Jeg koser meg med kaffen i suksess rusen, helt til jeg begynner å få det travelt med å rulle inn stormseilet og genoaen, før vi seiler rett inn brua som ikke har åpnet enda.

Rett etter denne brua er det en sluse med en fast bro over. Vi må sluses gjennom fra ferskvann til saltvann. Horisontal klaring der er etter boken 19m. Vi er omtrent 18m høye. Er det med eller uten antennepiskene og vindmåleren og sånt som står i toppen av masten? Og er mastefoten med i høydemålet?

 

Praktisk sjekk av høyden på båten.

CoCoNut går før oss. Vi tror hun er en 1/2 meter høyere enn oss. Slusemaster svarer ikke på VHF oppkall, men han står ved inngangen til slusen og vifter med armene. "Du er for høy for brua", eller tilsvarende på nederlandsk, roper han. Deretter blir vi lirket gjennom på babord side for der er det 15cm høyere. Det går ikke fort, og det er samlet en masse mennesker på land som ser på moroa. Det her er sikkert like moro som det er å se på Bastøfergene som ankommer Horten Havn.

CoCoNuts antennepisk skramler mot stålrammen under brua, akkurat som en bit melkekartong med klype på gjorde det på eikene på sykkelen i barndommen. Vi går klar av brua med en halv meters klaring fra antennetoppen. Så nå vet vi det. 18,5 meter.

Vi runder nå øya og setter kursen nesten rett vest. Vest er der vinden kommer fra. 20 til 25 knop sann vind, pluss båthastigheten, blir noe sånt som rundt 30 knop midt i fleisen. Igjen. Takk Hans Petter, for seilklærne, støvlene og hanskene. Et øyeblikk vurderer vi i seiersrusen å krysse vestover, men forkaster det temmelig fort. Det blir motor til neste bro/sluse med kalesjen godt gjenkneppet.

Vi er nå i Vokerak, og skal inn i Krammer slusen. Den har også en bro. Den er 16m. Heldigvis svarer SluiceMaster på VHF'en her. Ikke bare svarer han, men han svarer på norsk. Det viser seg at han har jobbet på norske båter i mange år, har hatt en "kone" i Norge, og har nå en datter som bor i Skien. Utrolig hvor god kontakt man kan får med folk over en åpen radio.

Denne hyggelig "nordmannen" guidet oss gjennom en sluse som skipstrafikken bruker og som har en bru som kan åpne seg.

Da er det bare en bro igjen før vi kommer til kveldens utpekte havn; Zierikzee.

Men nå er det kvelden for meg. I morgen skal vi til Veree og Middelburg midt inne på en øy. Det blir sikkert flere bruer og sluser. God Natt.

 

7/8-05 Zierikzee - Middelburg (51º38,78' N - 3º55,09' Ø)

(Steinar skriver) Zierikzee var en hyggelig havn det, men vi bommet på den siste broåpningen  og måtte ligge i tre kvarter og vente før vi slapp gjennom og inn til havnen. For å komme inn var det en lang, smal, grunn kanal som vi seilte inn i. Når vi kom frem la vi oss til å sove, og dro deretter bare videre neste dag i 9 tiden.

Innseilingen til Zierikzee.

Vi prøver å dele på alt ombord, også styrmannsvaktene. På kartplotteren vår lages det en strek som viser hvor vi har seilet; en slepestrek. Her er et bilde av kartplotteren etter at admiralinnen har lekt seg litt.

Temmelig avslørende, ikke sant?

Kanaler i innlandet i nederland er ganske like alle sammen. Med noen hederlige unntak. Innseilingen til Middelburg går gjennom en sjarmerende by som heter Veer. Ved siden av innseilingen til Yact Klubben var det et skilt som sa ; " Se opp for golfballer".  Jeg har et  bildet ett eller annet sted som jeg skal legge inn her.

Jepp, her bildene av Veere

 

8/8-05 Middelburg (51º30,00' N - 3º37,29' Ø)

Kanalen inn til Middelburg bød på turens hittil smaleste sluse. Den er 7 meter bred. Vi er rett under 6 meter. Her var det bare å legge ut fendere, så kunne det jo ikke gå galt. Det gjorde det heller ikke, med unntak av en brukket båtshake, blåmerker, og en vrikket fot. Det er tydeligvis en folkeforlystelse i Nederland å se på slusetrafikken, så også her. Alle fulgte med og holdt slusemaster oppdatert om tingenes tilstand. som båtshaker, fendere, sidestrøm også videre. Utrolig trang og intim plass med masse sjarm og høy sportsfaktor.

Turens trangeste sluse inngang

Inne i selve Middelburg sto Portmaster og ventet på oss. Vi fikk en kremplass rett ved siden av en sjarmerende bru fra 1700 tallet.

Slik ser en Portmaster ut.

 

Her hadde de også gjort i stand til fest for oss, og tivoli og loddboder ble behørig besøkt. Ida testet det lokale sukkerspinnet, og dommen var klar; Dette er ikke bedre enn i Middelharnis. Pokalen i vinduet kan bare sendes av gårde.

Sukkerspinntesten.

Det virker litt paradoksalt med Spøkelseshuset rett foran katedraler og bygninger fra 1600 tallet. Det er tydelig at arv og kultur ikke har samme fotfeste overalt.

Kontrastene.

Båtshop besøket kostet som vanlig flere tusen kroner. Egentlig er det utrolig hvor mye man egentlig trenger som man ikke har fra før.

Litt utålmodig bestemmer vi oss for å seile i ett strekk til Bristol. Det er bare 150 nautiske mil, men værmeldingen melder om flau vind fra nord vest. Det blir vel motorseiling da.

 

9/8-05 Til Bristol (51º03,44' N - 2º11,39' Ø) utenfor Frankrike et sted..

Sitter i cockpiten og ser mørket senke seg sakte over havet. Gradvis kommer lykter, bøyer og navigasjonslys til syne. Det er egentlig min frivakt, for Janne står til rors, men jeg klarer ikke å gå og legge meg nå. Klokken er 22.32, og hele familien blir fylt med andakt. Sansene skjerpes, og det føles som om saltvannet lukter mer i mørket. På VHF'en hører vi en advarsel om en som svømmer over den engelske kanal rett nord for Dover. Det er ikke i vår rute. Det er nesten som helligbrøde å sitte her med en laptop isteden for å lytte etter fugler, og bølger som bryter.

Livet er herlig, og har ubegrenset å by på.

...til neste gang....

 

10/8-05 Dover(51º07,08' N - 1º18,68' Ø)

(Steinar skriver)

I ettertid vil vi sikkert skrive;

"På veien over den Engelske Kanal fikk den ene båten motorstopp. Etter noen timer med reparasjonsforsøk bestemte vi oss for gå inn til Dover på slep. Dover er en fantastisk by med den kjente historiske......"

Men nå, før vi egentlig er ordentlig drevne på dette, må vi dele noen av erfaringene våre med dere. For eksempel finnes dieseldyr. Ikke dyr som i skipskatt eller skipshund eller husdyr eller lignende, men som noe algelignende som lever i diesel og formerer seg mens de lager vann. Det er sjeldent bra for en dieselmotor som foretrekker diesel fremfor vann som drivstoff. Dessuten er det to grunner midt i kanalen som heter "The Varne" og "The Ridge". Og det kan være opp til 3 knop strøm i kanalen på denne årstiden, og når strømmen går mot vinden kan bølgende bli høye og skvalpete.

Når man har lyst til å kaste en kanne med diesel fra en båt til en annen om natten, i den Engelske Kanal, trenger man to tau. Hvis det blåser og er skvalpete, trenger man to lange tau. Først binder man et tau fast i en tom kanne og fester det forsvarlig i egen båt. Deretter kaster man kannen til den andre båten. Dette kan gjentas om man ikke når helt frem første gang. Den andre båten tar inn kannen og fester et nytt tau  som er gjort forsvarlig fast i egen båt til den samme kannen. Deretter slipper den første båten det forsvarlig festede tauet. Den andre båten fyller kannen nesten helt opp  fra sin egen dieseltank med en egnet håndpumpe. Når man skal levere tilbake kaster man det ene tauet først, deretter kaster man kannen i vannet, og tilslutt slipper man opp det forsvarlige festet på det siste tauet.

Denne prosedyren kan utføres i mørket, med store skip på alle kanter og  1,5 meter bølger av en kvinne på dekk og en mann til rors. Det har vi prøvd, og kan anbefale prosedyren det på det varmeste.

Om det ikke skulle hjelpe med ren diesel uten dieseldyr, og det finner man ut etter bare en times tid eller noe sånt med filter rensing, lufting, og startforsøk, har vi enda en prosedyre som vi kan anbefale. Det dreier seg om tauing av båt i den Engelske Kanal med opp til 2 meter bølger og 3 knops motstrøm.

Trikset er å få kastet en egnet line fra den ene båten til den andre, og få det gjort før man driver på de hvite klippene ved Dover. Under slike forhold er det godt å ha VHF kontakt med den meget hjelpsomme Dover Port Control, som gjerne holder trafikken en stund mens man passerer foran innseilingen for de store båtene, på vei mot klippene i tre knops strøm, mens man finner frem tau og blir enig om prosedyrer. Hvis man tenker seg to plastflasker som ligger å skvalper rundt i et badekar med lekende barn, skjønner man fort at katamaranen med motorkraft bør ligge bak monomaranen i lengderetning. Så går man så nærme som man tør, for det er jo bek mørkt og man ser ingen ting, mens den båten som skal taues, kaster sitt 40 meter lange tau til fordekket på katamaranen. Der står det en kvinne og tar imot tauet, fører det langs siden av båten og fester det i ett av klyssene akter. Dette samtidig som styrmannen går forbi monohullet og er påpasselig med at det er mindre enn 40 meters klaring. Deretter er det bare å taue mot strømmen, forbi den samme innseilingen for "Large Ships", og inn i den sydlige Yact Harbour. Der får man plass på egnet bryggeende. Og klokken begynner å nærme seg 0700. Vi har seilt en stund nå, og alle frivaktene har vi vært våkne begge to. Så nå blir det søvn! :) Forøvrig spurte Dover Port Control om det var vi som hadde sunget gebursdagssangen på et ukjent språk på VHF arbeidskanal 74 rett over midnatt, noe vi svarte bekreftende på, og mottok gratulasjoner fra "Tower" til CoCoNuTs kaptein som i dag(natt) fylte 40 år.

Kl 10.00 sto jeg opp, og møtte Trond på brygga. Da kom han tilbake fra den lokale Chandler (Båtbutikk på engelsk). Deretter har vi mekket motor, dieseltanker, filter, pipes, og så videre i hele dag. Kl 19.30 virker alt med en gullende ren tank uten dyr, og en motor som går som en klokke. Da ble det bursdagsfeiring med kaker, brus og Red Bull energidrikk.

 I morgen 0630 går vi ut med tidevannet til Brighton. Men egentlig så blir jo det 0730. Vi har stilt klokken 1 time tilbake.

God Natt.

(Janne kommenterer: Kvinnen på dekk syntes ikke det var spesielt morsomt, og vet ikke om hun kan rekommandere hverken dieselkannekasting eller tauing av andre båter midt i den Engelske Kanalen)

11/08-05 Dover-Brighton (50º48,56' N - 0º06,03' V)

(Janne skriver) Endelig en deilig dag. I hvert fall var det sol, men vinden var fortsatt litt kald. Og vind var det lite av på turen til Brighton, så vi gikk på motor nesten hele veien. Hva kan man si om turen, annet enn at vi la ut fra Dover kl. 07.00 presis, og var i Brighton sånn ca. rundt kl. 18.00. Jeg må innrømme at jeg skvatt hver gang CoCoNuT kalte på VHF'en, og håpet intenst at de ikke hadde fått motorstopp. Men gudskjelov gikk det bra med både Noravind og CoCoNuT. Brighton har en skikkelig stor gjestehavn, med ALT man måtte ønske av fasiliteter. Vi hadde knapt fortøyd før Ida og jeg sprang opp til badet, og fikk oss en fantastisk dusj med ubegrenset varmt vann. Da vi kom tilbake stod gutta og trippet og hylte MAT. Det måtte jo bli restaurantbesøk igjen. Denne gangen ble det kinesisk. Steinar og jeg har funnet ut at ungene snart må lære å like litt fortskjellig mat. Ikke bare "Spagetti a la mamma" og fiskepinner. De må skjønne at maten er forskjellig på alle de stedene vi kommer, og det er bare å forsøke å smake. Hva er da bedre enn kinesisk i England? Nasjonalretten "Fish and chips" kan vi prøve en annen dag. I morgen er det ifølge en gammel sjømann i Dover meldt om tropevarme, helt opp i 45 varmegrader. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Men......vi får vente å se.

12/08-05 til 15/08-05 Brighton (50º48,56' N - 0º06,03' V)

(Janne skriver) Skulle du ha sett - varmebølgen uteble. Nå ble vi overrasket. Men været er i hvert fall solfyllt en gang iblant, og da må vi ta av flees- og seilerjakker. Vi kan til og med sitte i bare T-skjorte. Herlig. Vi har oppdaget at verden er usannsynlig liten. Her i havnen fikk vi øye på en mellomstor motorbåt med et lite norsk flagg montert i radarmasten (et slikt som vi har med oss i 17 mai toget). Ole Martin spurte mannen som stod utenfor om de var fra Norge (på norsk), og mannen svarte at nei det var han ikke (på engelsk), men det var kona hans. Og ut av båten kommer Lise som er fra Tønsberg og har masse familie i Husvik. Men, hun har bodd i Durban i Sør-Afrika siden hun var liten. Leslie i CoCoNut er fra Durban i Sør-Afrika. Gjett om vi syntes dette var litt av et sammentreff. Jaja, det er jo ikke mye som overrasker etter den "norske" slusemaster i Nederland, men morsomt er det.

Ellers har jeg benyttet disse dagene i Brighton til å vaske klær og sengetøy i det eminente "Launderette". Og ellers er det utrolig hva denne kapteinen ombord bruker fokkeslasken til. Jeg trodde fokkeslasker la ut fendere og fortøyninger, men neida, det er ikke alt. Jeg måtte skru av noen DIGRE skruer som holdt festene til davitene fast i båten, og jeg måtte skrubbe fendere (kommer til å bli støl i flere dager). Når det gjelder fendere......Jenter, dere må passe dere hvis dere blir med på båttur. Dere får nemmelig noen merkelige ønsker etter hvert. Mitt største ønske var å få nye fendere og fortøyningstau. Fendere og fortøyningstau ..... går det ann eller??? Men nå har jeg i alle fall fått 4 nye flotte, hvite, store fendere, og de skal jeg bare bruke når vi skal i havn, og så har jeg skrubbet de originale Prout fenderne så de skinner, og de skal jeg ha i nødstilfelle. Og..........jeg har fått nye fortøyningstau. 2 stk. hvite, flotte, elastiske, 20m lange tau. Jeg må ha gått fra forstanden. For å bøte på eventuelle skader på mitt sarte sinn, tok jeg med Steinar og bankkortet hans med på handletur. Det er nemmelig 70% salg på sommerklær overalt. Fikk loppet ham for noen penger, men ikke på langtnær så mye som han har brukt i båtshoppen. Men så var det dette med shopping da.......det er fortsatt IKKE morsomt. Men jeg fikk kjøpt treningstøy, for nå begynner livet å bli litt for stillesittende. I morgen begynner jogging og styrketrening igjen. (Trur eg).

Ida og Ole Martin bruker stort sett dagene på å være sammen med Camilla og Colin fra CoCoNuT. Utfluktene er også populære. Ihvertfall den første, for da var vi på tivoli. Det er som det pleier å være. Foreldrene står med åpen lommebok, og ungene springer fra den ene karusellen til den neste berg og dalbanen. Brighton er en veldig sjarmerende by, og vi koser oss veldig her. Det er masse å se på, for ikke å snakke om en masse merkelige mennesker.

Øst for innseilingen til Brighton ligger dette engelske gårdsbruket. Eieren har også et hus i byen som er inspirert av India utvendig og Kina innvendig. Ole Martin trener til å bli strandløve.

 

"White cliffs of Dover" strekker seg hele veien langs sydkysten av England blir vi enige om på et bryggemøte i Brighton.

 

16/08-05 Til Falmouth (50º48,56' N - 0º06,03' V)

(Steinar skriver) Slik vil vi ha de neste seilasene våre:

Bare sol og blå himmel, rolig sjø, og vind som roper på genaker. Uheldigvis var dette en båt som gikk motsatt vei av oss. Den første dagen av vår planlagte 2- 3 dagers seilas til Falmouth ble preget av motvind, motsjø, og motstrøm. Etter 10 timer på motor bestemte vi oss for å gå inn til Southampton for natten. Her skulle vi hvile litt og gå videre neste dag. Vi kom inn rundt kl 24.00 og gikk videre neste dag rundt kl 0900. Det kostet utrolige 48 pund i havneavgift for en puslete natt. For den prisen fikk vi også en forklaring på hvorfor værmeldingens nord-vest vind bare kom fra vest. Det er et belt langs kysten på 20 nautiske mil som gir såkalt kystbris i tillegg til vindene som er meldt. Det fører om sommeren stort sett til at det blåser fra vest uansett. Så hvis du prøver å krysse ved gå skarpt vest-syd-vest, vil vinden sakte dreie mot nord etter hvert som du kommer lenger fra land. Et vindens Catch 22 kan man si. De lokale kjører motor vestover og utnytter tidevannet som gir opp til 3 knops fart, og deretter seiler de på lens hjem igjen.

Southampton er det aller største seilermekkaet i sør England. I innseilingen  er det en karakteristisk bygning som ser ut som en mast med et seil på. Det er Havneovervåkningen. Man kan si at dette er Storbritannias svar på Nordens Marstrand. I Marinaens innseiling lå det 8 "open 60's"

 

Som de fornuftige, ansvarlige seilerne vi er, bestemte vi straks at vi skulle gå for motor neste dag med tidevannet så langt vi kom. Det var jo ikke meldt mer enn 5 til 10 knops vind, og den skulle til og med dreie mot klokken til en østlig retning i løpet av 24 timer.

Etter bare litt over ett døgn, uten hendelser av noe slag, kom vi frem til Falmouth Marina i 10-11 tiden. Underveis var var det bare idyll ombord, og vi nøt vår første vellykkede passasje uten overraskelser.

Det ble riktig nok litt kjedelig, og det kunne være vanskelig å holde blodsukker, adrenalin og øyne oppe. Men heller dette enn de tyngre nettene hvor man ikke får sove på frivakten en gang.

 

19/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V) 

(Steinar skriver) Bryllupsdagen vår er her. Vi har nå vært gift i 10 år, og har bryllupsdag. Den ble behørig feiret på en tilfeldig valgt restaurant i Falmouth som heter The Hut. Det er første gang vi tilbringer bryllupsdagen i et annet land enn Norge. Gratulasjoner mottas med takk, spesielt til den meget utholdende admiralinnen.

Familien oppfører seg som vanlig ute blant folk.

Forberedelsene ble gjort av meg tidligere på dagen når jeg oppdaget at dette var selveste dagen. Jeg inviterte alle jeg så på brygga på middag, og tenkte at jeg skulle bestille bord på den lokale restauranten. Der var det helt fullt. Jeg spurte en av servitørene der, og fikk anbefalt et sted som hun pleide å spise på. Der var det også helt fullt. Da sjekket jeg med den sørafrikanske riggeren som fikser opp i riggen vår, og fikk anbefalt den beste kjøttrestauranten  i Falmouth. Jeg slo opp på internett for finne telefonnummeret og bestilte bord. Alt vel så langt. Når vi kom frem til restauranten i den store taxibussen, var det ikke reservert noe bord der. Det kan være fordi restauranten heter Pippes Restaurant, og ikke Pepes Restaurant som jeg hadde ringt til. Disse to restaurantene ligger selvfølgelig på hver sin side av byen, utenfor gåavstand.

Alt ble bra når vi fant The Hut rett i nærheten av der vi var. En vellykket feiring på alle mulige måter.

 

20/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V)

(Steinar skriver) I dag er det lørdag, og vi har leid bil for utforske området. Det er selvfølgelig helt uproblematisk å kjøre bil etter en og en halv måned med sjøbein. Det med å kjøre på venstre siden av veien er jo bare en rent teknisk tilleggskomplikasjon. Bilene her i England går fort. Over 50 knop er jeg sikker på. Og navigasjonslysene er ikke røde og grønne, men blinkende oransje på begge sider. Helt umulig å si om de kommer mot deg eller går fra deg eller er på kryssende kurs.

Hele Cornwall er pittoresk, alternativ, og har tydelig mange historier gjemt bort i kroker  og kriker. Parkeringsvakten vår for eksempel, var blitt for gammel til å surfe, men han har 5 sønner og 3 døtre som surfer isteden for ham nå. Alle barna med den samme kona han har vært gift med i 45 år. Hun holder ham unna trøbbel sier han, og her ikke tenkt å bytte henne ut nå. Han kom hit som ungdom og har ikke fått reist tilbake enda. Nå er det nesten for sent sier han.

Newquay er kjent for sin gode surf, og det er ganske synlig i byen. Det er tilbud på den siste surfe CD'en på hjørnet, menneskene i gatene har en cool gange, oppbrettet ermer på T-skjortene, og  tatoveringer og tørkle rundt hode.  Det er minst 5 konkurrerende surfbrettutleiebutikker med forskjellige spesialtilbud som 1. timen GRATIS, eller Gratis surfekurs, eller lignende. Det minner mistenkelig om Hemsedal i påskeuka, men med utleie av surfbrett og drakter, og after-surf på alle puber i nærheten av stranda. Forøvrig har alle surfere samme løse gule T-skjorte, marineblå shorts som rekker til litt over knærne, Reef sandaler og surfebriller. Det er helt likt på gutter og jenter, men guttene har i tilegg afro frisyre/ kort skalle samt skjegg i en tynn kant langs kjevebenet, og med fantasifulle barberinger på underleppen. Jeg skal se om ikke jeg kan få tatt bilder av noen.

Kulldriften i dette området fikk tømmer fra Norge i gamle dager (mer en 100 år siden). Seilskip fra Norge kom med tømmer, og fikk med seg kinesisk leire tilbake. Dette pågikk i mange tiår. Det var så mange nordmenn her, at de laget et eget gjestehus med pub for disse. Det heter Norway Inn, og er i full drift fortsatt. Vi måtte selvfølgelig stoppe der for å drikke te (engelsk skikk). Det var ingen som pratet norsk, men de feiret 17. mai hvert år med fårikål og kokt torsk og norske flagg og sanger.  Det er ganske mange norske studenter i Falmouth, og de kommer hit for å gå i tog på dagen vår.

Innehaveren av Norway Inn lovet å søke om visekonsul status. Det syntes vi han skulle få.

 

P.S.

(Ydmyke Steinar skriver) Den observante leser har kanskje bitt seg merke i at bryllupsdagen vår på mistenkelig vis har forskjøvet seg fra 18. til 19. august. Det skjedde etter en kurrwkturlesning i familien, og er nå offisielt den riktige datoen.

Unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld, unnskyld......

22/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V) skolestart

(Janne skriver) Ja, ja, så var det på'n igjen. Ferien er over for Ida, Ole Martin og Steinar. Steinar er lærer, ungene er elever. Jeg er rektor og vikar-lærer, og har derfor fleksibel arbeidstid. Ungene ble høytidelig vekket kl. 09.00, noe som var litt i seneste laget, siden skolen skulle begynne kl. 09.00. To groggy unger kom vaklende ut av lugarene sine, men var ganske klare for skolestart.

Første oppgave var å finne frem alle bøkene. Har vi fått med alle?? Der må vi nok stole på de hjemme som har sendt dem med oss, for vi har ingen forutsetninger for å vite om alle bøkene er der. Ole Martin har ihvertfall ikke fått med noen fransk bøker, men der har vi Lingaphone kurs på CD. Når vi har kommet så langt i skoledagen at vi har funnet frem bøkene, kommer fyren som skal installere SSB i båten. Da stikker læreren av. Vikaren overtar, og finner ut at første skoledag må vi bli kjent med hverandre i den nye klassen, og bli kjent i nærmiljøet. Hva er da bedre enn å ta bussen til byen og kjøpe kladdebøker og annet stæsj som man trenger til skolestart? Som sagt så gjort, og turen på bokhandelen kom på 61 pund.

Skolestæsj penner

Det ble en lang skoledag idag, for vi var ikke tilbake før kl. 14.00 (Iberegnede storefri på noe vi trodde var bakeri. De hadde bare innbakt kjøttdeig i noe som lignet boller). Da vi kom hjem, (Noravind betegnes nå som HJEM) gikk jeg inn på internett for å finne frem timeplaner fra Vestskogen Skole og Teigar Ungdomsskole. Kanskje arbeidsplaner også. Jeg fant ingenting, så jeg ringte de respektive skolene og fikk beskjed om at internett sidene skulle legges om. Kanskje sidene ville være oppe neste uke, eller neste uke deretter. Det hørtes jo helt ut som oss. Kanskje vi er i Portugal denne uken, eller neste eller kanskje uken deretter. Men vikar-læreren visste råd. Skolekamerater i Norge ble kontaktet, og timeplanene ble skrevet ned. Lurer på hva vi skal gjøre med godt over halvparten av skoletiden til Ida. Timeplanen inneholder MASSE tid med "Arbeidsplan". Hva er det tro????

Friminuttene er hver hele time, og i ti minutter. Da er det slike ting som gjøres

 

 

23/08-05 Falmouth(50º09,91' N - 5º5,00' V) besøk i båten

(Janne skriver) I et par dager nå har vi ventet på at Hurra skal komme, og idag var dagen. De fikk dessverre ikke plass her i marinaen, men inne i byen. Og de kom ikke alene. De hadde klart å lure med seg en norsk båt til som heter "Lille Blå". Til sammen var de 4 voksne og 5 barn. Og alle barna var jenter. Ingen lekekamerater til Ole Martin altså, men desto flere kjæreste emner.

 Leslie og Trond i CoCoNuT er ikke skuggeredde, og inviterte alle på middag kl. 18.00. Da blir det 8 voksne og 9 unger. Det ble bestemt at vi voksne skulle spise i CoCoNuT og Leslie lager middagen der, mens Noravind igjen blir "barnebåt". Gjett hvem som måtte steke hamburgere til 9 unger? Jeg ble matansvarlig for ungenes mat, mens Steinar ble "lekeansvarlig", hvilket betyr å sette på en DVD film. Så rett før kl. 18.00 kom alle sammen: Ferdinand og Åse Britt fra "Hurra!" med barna Ragna (4), Ingrid (9) og Guri (10). Geir og Marie fra "Lille Blå" med barna Mia (6) og Åse (14). Det var kjempegøy å møte flere nordmenn, og det var virkelig trivelige mennesker. Det er gøy å møte folk som har de samme drømmene som oss, og som faktisk har satt dem ut i livet.

Middag i voksenbåten

 

"Lille Blå" er kanskje fortsatt litt usikre, for Geir og Marie har bare permisjon fra jobben frem til jul. Men de har VELDIG lyst til å være med over Atlanteren og tilbake igjen. Vi får se hva de finner på etter hvert. Til Canari øyene skal de i hvert fall.

24/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V) museumsbesøk

(Janne skriver) Jeg måtte være vikar-lærer idag også. SSB typen ble ikke ferdig i går heller, så kl. 10.30 måtte jeg overta. Hva skal vi finne på idag mon tro? Ekskursjon i nærmiljøet må være tingen. Vi slo oss sammen med Leslie, Colin og Camilla, og dro på "National Maritime Museum Cornwall" i Falmouth. Vi må ikke bare jobbe, men ha det litt hyggelig også.

Museet var veldig moderne, med moderne utstillinger. Kanskje ikke helt hva vi forventet oss, men greit å tilbringe et par timer på. Vi var alle enige om at det er mer spennende med skikkelig gammel historie, enn forholdsvis ny. Seilsporten var behørig representert, samt surfingsporten. Innimellom var det en monter med gamle seilskuter og bilder av gamle sjøhelter. Ellers var det et interaktivt museum, som ga voksne og barn muligheten til å prøve forskjellige ting. For eksempel å fire og reve seil på en seilbåt, hvordan formen på en båt bestemmer hastigheten gjennom vannet, hvordan vindene påvirker seilingen, å klare å seile båten hjem i medstrøm og motstrøm, osv. osv. Det var også en pirat som måtte gå planken, og en pirat som så ut som han skulle plyndre maten til folk i kafeteriaen. Vi kunne også gå ned i kjelleren og så på tidevannet. Her i Falmouth er det en forskjell på høy og lavvann på opp mot 6 meter. Da vi var helt ferdige både fysisk og psykisk med å være på museum, måtte vi gå tilbake til bussen gjennom hele Falmouth. Og der er det MANGE butikker, og ALLE utenom meg synes det er morsomt å gå i butikker. Det er veldig mange butikker med karnevalsutstyr, alver, merkelige steiner, suvenirer, drager, spådamer, tarot-kort lesere, lekebutikker osv.osv. Det tok jo aldri slutt. Men endelig nådde vi bussholdeplassen, og da var jeg så FERDIG at jeg måtte ta taxi. Orket ikke engang tanken på å vente på bussen i 20 minutter. 

26/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V) besøk i båten og diverse

(Janne skriver) Steinar har kjøpt ting igjen folkens, og den går veldig fort. 15HK påhengsmotor er nå godt fastspent i jolla vår (som fortsatt heter "Tender Edge".) Jeg husker fortsatt fra tidlig i våres da Steinar prøvde 9.9 hester'n til Niels hjemme på Nøtterøy. Hekkbølgen, fikk jeg fortalt, fosset inn i båten da han forsøkte å stoppe, og det var innmari kaldt. Aldri i verden om vi skulle ha noe mer enn 5 HK, toppen 8 på den jolla. Så da sitter jeg her da, med 15 HK som jeg skal forsøke å temme. Noe jeg prøvde idag. Igår var det bare Steinar som kjørte (jeg torde ikke), men idag var det min tur. Det var SKIKKELIG  skummelt, og gikk SKIKKELIG fort. Jeg vil ha en båt med ratt, ikke med rorkult. Alt blir motsatt vei, og helt galt. Vi kom frem til byen i ett stykke, for vi skulle nemmelig kjøpe som følger: dymotape maskin, bensin og lydledning til SSB'n. Gjett om det var bare det vi kom ut av butikken med. Neida, jeg har til og med fått helfigur speil, slik at jeg kan følge med på hvor mye jeg legger på meg. Nok om slike deperimerende ting. Vi stoppet på vei hjem hos "Lille Blå" og sa hei, for de hadde en kald pils som hadde ventet på oss siden igår. Da kom det frem at Marie veldig gjerne skulle oppdatere hjemmesiden deres, og Åse (14) veldig gjerne ville chatte med kjæresten hemme i Sandnes. De har nemmelig ikke trådløst internett i marinaen, men det har vi.

Internett kafe i Noravind

Ingenting er så gøy som besøk i båten, så begge ble med oss hjem. Så, nå har jeg faktisk opplevd ungdom som har kranglet med kjæresten pr. internett, blitt venner igjen pr. internett, kranglet igjen og deretter blitt venner igjen pr. mobiltelefon. Det viser meg at jeg har litt av hvert i vente.

27/08-05 Falmouth (50º09,91' N - 5º5,00' V) Avreise

(Steinar skriver) Utrolig hvor fort tiden går når man har det morro. VI har fått Epirb, kortbølgeradio, påhengsmotor, saltvannspumpe, håndholdt VHF og utallige andre helt uunværlig ting som familien ubevisst har ønsket seg lenge. Endelig fikk jeg byttet ut den gamle hydrauliske 1,5 tonns jekken (som lakk) med en ny 2 tonns jekk i praktisk plastkoffert. Den får vi helt sikkert bruk for en gang. For ikke å snakke om den flotte Black and Dekker batteridrillen 18Volt, to batterier, 32 Nm (Newton Meter) 2800 rpm og så videre og så videre....

Falmouth er et flott sted å utruste båten. Det er så mange som tilbyr tjenestene sine her, at det går an å få skikkelig gode priser. For eksempel betalte jeg bare 235 pund for ferdig installert isolert akterstag (som nå er den helt nødvendige antennen til Singel Side Band radioen). Og wire cover til vantene koster bare £2,50... De må jeg jo ha for ikke å slite i stykker skjøtene til den nye Genakeren. Den tror jeg forøvrig at vi kanskje skal døpe "Røde Baron".

Testing av 145 kvadratmeter genaker i havnen Falmouth marina

 

Genakeren er sydd for styrke 4 til 5 eller rundt 15 knops vind. Den bør bli helt ideell for passasjen over Atlanteren. Der blåser det konstant 15 til 20 Knop fra øst, og med en skrogfart på 8 knop skulle det bli 7 til 12 knop over dekk. Perfekt. (Janne kommenterer: Laila, synes du dette ble for teknisk eller hva???)

Etter at vi fikk den litt for lille 15Hk påhengsmotoren har vi tatt noen test turer i "bakgatene" langs vannet her. Det er nok mange som bor i båt på et begrenset budsjett i traktene her.

Egentlig er det ganske idyllisk

VI har hatt opp til flere skippermøter i by'n på "The Bosun Locker". Det har kommet inn en båt til; Sesam med skipper Lasse. Det er en stor 48 fots stålbåt som Lasse har bygd selv. Han kjøpte 10 tonn med stålplater og et sveise apparat og vips, 9 år senere, er han på vei til Middelhavet i egen båt. Han gikk fra Bergen gjennom Skottland, og skulle gå direkte til Spania i forrige uke, men kom ut for litt mye vær; 10 meter bølger, 45 til 55 knops vind. De var bare to ombord, og mannskapet hans var ute av stand til å drikke øl tre dager etter at de var blåst i havn i Falmouth. Så Lasse og mannskap skal nå slå følge med de forsiktige barnebåtene over Biscaya.

Vi reiser i morgen kl 0900 med tidevannet, og jeg driver NoraNett for første gang. VHF kanal 6 og SSB 2.000,0 KHz hver dag kl 05.00, 11.00, 17.00, og 23.00  Zulu tid. Hvis noen vil melde seg på fra Norge har jeg lyttevakt 15 minutter før hver sending. I lyttevakt tiden er også Satellittelefonen på. Oppdaterte værkart og mail fra meteorologen vi har hyret kommer rett før 12.00 sendingen. Ellers lytter vi på 4.065,0 KHz kl 08.00 Zulu (UTC/ GMT) Dette er frekvensen til ARC pre-race ships. (Janne kommenterer: Men dette var ganske teknisk, eller hva Laila)

Kursen går sydvest for å komme vest for et lite lavtrykk som løser seg opp i løpet av natt til mandag. Deretter sydover, og når vi nærmer oss Spania får vi se om vi går inn til La Coruña(43º22' N - 8º23' V), eller går direkte til Bayona (42º07' N - 8º50' V). Den lengste ruten frister mest, for da går vi klar av Cabo Finisterre. Tiden og været vil bestemme for oss når vi nærmer oss. Vi regner med 3 til 5 døgn på denne passasjen, så ikke regn med oppdateringer på en stund. Ferdig med England - vi snakkes!

 

28-31/08-05 Biscaya

(Steinar skriver) Overfarten var spennende og innholdsrik. Vi startet i Falmouth kl 0900 i tett tåke, så tett at vi fant det nødvendig å legge oss på en bøye i innseilingen å vente på været. (Janne kommenterer: Da hadde vi kjørt i 10 minutter) Mens vi lå der fikk vi inn Sesam på VHF'en. Han hadde en ødelagt diselpumpe, og hadde så vidt klart å karre seg fast til en bøye i havna. Der skal han være frem til over helga for å se om han kan få reservedeler.

Regnbue i tåkehavet, og Sesam på bøye.

Den første dagen var det 5 til 8 knop motvind og flatt hav, så vi gikk for motor hele det døgnet. Det var helt i tråd med værmeldingen. Døgnet etter var det Øst Nord Øst stigende fra 3-4 knop til rundt 12 knop mot kvelden. Det var flott seilas og vi fikk luftet Røde Baron og synes dette egentlig gikk for lett. (Janne kommenterer: VI er kanskje noe overdrevet, alle synes det var helt fortreffelig flott, Steinar forventet noe mer)

Røde Baron flyr igjen.

Da begynte det å blåse opp. Vinden økte sakte og trutt fra 10 til 15 til 20 til 25 til 30 knop. Der holdt den seg helt til vi nærmet oss kysten. Det var for så vidt ikke så ille, hadde det ikke vært for at vindretningen samtidig dreide mot syd.

(Janne skriver) Mannfolk og forklaring av Biscaya kryssing passer ikke sammen. For det første..... da vi kom utenfor kysten av England, og ut på havet, kom de store dønningene og tok oss. Vi tenkte vi skulle kose oss med en film på kvelden, og danderte oss i salongen. Det tok 15 minutter, så satt Ole Martin, Ida og jeg i cockpiten og holdt Steinar med selskap. Vi følte oss skikkelig uvel, og det var veldig rart syntes vi. Havet var jo nesten flatt, bare med disse lange ekle dønningene. Steinar tok en tur ned i sitt aller helligste (bestikket), for å ta ut diverse værmeldinger og hva han nå driver med der nede. Denne gangen ble han skikkelig syk, og kom styrtende ut og matet fiskene.

For det andre.........det finnes dyreliv her ute i Biscaya. Alle de andre båten hadde sett delfiner, bare ikke vi.  På min 03.00-07.00 vakt andre natten, fant jeg ut at jeg skulle være litt tøff. Å rulle ut genoa'n skulle jeg forsøke helt alene for første gang. Som tenkt så gjort. Der stod jeg med skjøtet over halve cockpiten og trykket på "rull ut genoa" knappen. Gjett hva som dukket opp av havet akkurat da???? Joda, delfiner i bøtter og spann. Jeg er sikker på at det var over 50 av dem. Hva skulle jeg gjøre da??? La seilet henge og slenge, hente kameraet inne i salongen og ta mange spektakulære bilder av delfiner.........eller rulle ut hele genoa'n, og ikke se delfinene helt?? Valget var ikke særlig vanskelig. Bildene ble ikke særlig spektakulære, men jeg fikk se delfiner som hoppet i formasjon i en fantastisk soloppgang. Livet er herlig dere.

For det tredje...... Været var helt fantastisk flott de to første dagene. Faktisk var jeg så drastisk at jeg lå i bikini på dekk en av dagene. Ida lå og sov på dekk den første dagen, og ble solbrent i halve ansiktet (som nå flasser). Vinden som har vært så isende kald på netten helt siden vi dro fra Norge, har fått en litt mildere tone, og gir oss håp om varmere dager og netter. Men så måtte jo VÆRET komme. Har på følelsen av at når vinden først kommer, så kommer den midt i fleisen på oss. I hvert fall hvis den kommer skikkelig hardt, som for eksempel i 20-25 knop. I det ene øyeblikket ligger jeg på dekk og slikker sol, så går jeg inn og lager litt mat, og i det neste øyeblikket blåser det 20 knop. Man skulle nesten følge fjellvettreglene. "Grav deg ned i tide" eller "Det er ingen skam å snu". I vårt tilfelle var det ganske dustete å snu når vi var ca. 1 døgn fra spanskekysten, så vi fortsatte ufortrødent videre. Jeg må si at den siste natten var VELDIG LITE HYGGELIG. Om dagen er det helt sant at man knapt ser en båt, men om natten....ja da er det noe ganske annerledes. I hvert fall når jeg skal stå på vakt. Enkelte fiskebåter vet nok at fru Noravind har nattevakt, så de har bestemt seg for å skremme livskitten ut av henne. I 30 knops motvind prøvde jeg desperat å unngå å treffe en kjempestor stråler. Jeg byttet kurs 10 grader 3 ganger, og det samme gjorde den dustete tråleren. Da hylte jeg tappert på kapteinen (som sov i cockpiten hos meg), og han spratt opp som en ridder i skinnende rustning, og reddet oss ut av en heller ekkel situasjon. Men da tror jeg han var lei av mine hyppige kommentarer om diverse fiskebåter, så han gikk ned i lugaren å la seg (i skikkelig plaskesjø midt i fleisen). 

For det fjerde..... Alle de andre båtene forsvant. Altså de norske seilbåtene. De forsvant inn i Biscaya bukta. Det er skikkelig seilfolk vi seiler sammen med skjønner dere. De seiler dit hvor vinden fører dem (skal ikke bruke diesel). I dette tilfellet var det inn i Biscaya bukta, noe vi ikke hadde lyst til (så vi brukte diesel).  "Lille Blå" og "Hurra" mistet vi VHF kontakt med tidlig den tredje kvelden. "CoCoNuT" forsvant fra VHF'en rundt kl. 02.00 på natten den siste natten. Siste melding fra CoCoNuT før vi mistet kontakten,  var at ett av mannskapet var SKIKKELIG sjøsyk, ett hadde vondt i ryggen, men barna hadde det bra, kapteinen forventet å ha vakt til langt ut på neste dag.

For det femte.....Når man har vært nesten 4 døgn  på sjøen, i ett strekk, for første gang i sitt liv, på egen båt, så er følelsen helt fantastisk når fastland materialiserer seg i det fjerne. Og når gode venner i "Hurra" og "Lille Blå" står med håndholdt VHF og geleider oss inn i marinaen kl. 23.00, da kan ikke livet være bedre. Selv om vi holdt på å få enn DIGER tankbåt i hekken midt inne i havnen i La Coruna.

(Her kommer det en videosnutt fra biscaya og flere bilder og sånt når jeg får en kvassere internett tilkobling)

 

Fortsettelse følger i September....

 

 

Hjem | Juli | August | September | Oktober | November | Desember | Januar | Februar | Mars | April | Bermuda - Azorene | mai | Azorene-Irland | Juni | Juli 2006 | Nora Posten | Sitater etc

Revidert 09/09/05

Hit Counter

Etter 20.08.2005